Om DCM



Bilde fra filmen Hjemme Verst


Programmet bygger på Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM utviklet av Kari Trøften Gamst og Åse Langballe. Programmet er basert på et bredt utprøvd forskningsbasert og praksisnært opplærings- og veiledningsprogram til bruk i profesjonelle barnesamtaler. Hovedmålet for programmet er å sikre at barn blir hørt i egen sak, og får legge frem sin historie, og at den voksnes kommunikasjonskompetanse skal bidra til dette.


Problemstilling: Når barn ikke høres i egen barnevernssak, og hjelpetiltak iverksettes ut fra voksnes antagelser om hva som er barnets behov, kan det føre til ytterligere skader for barnet. Målgruppe er ansatte i det kommunale barnevernet, og er høyst aktuell for alle som jobber med barn.



Målsettingen er å øke barnevernsarbeiderens kommunikasjonskompetanse ved opplæring i Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM, slik at barn og unge i større grad gis anledning til å bli hørt i saker som angår dem.

Styrke barneperspektivet ved at barnevernsarbeideren gir barnet optimale muligheter til å fortelle om erfaringer, tanker, opplevelser og synspunkter om sin virkelighet.

Formidle anvendt kunnskap som gir varige kommunikasjonsendringer i praksis over tid.

Bakgrunnen for DCM
Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) er utviklet av dr.polit. Kari Trøften Gamst og dr. polit. Åse Langballe, til bruk i avhør av barn gjennom doktorgradsarbeidet ” Barn som vitner ” (Gamst& Langballe 2004). Denne metoden anvendes av politiet i Norge i dag i avhør av barn. Metoden som grunnmodell er senere prøvd ut og tilpasset barnesamtaler i barnevernet ved Sagene barneverntjeneste i Oslo kommune, gjennom forskningsprosjektet ”Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse ” (Langballe, Gamst & Jacobsen 2010). Metoden er også tilpasset asylintervju av barn, og anvendes i asylbehandling av barn i EU landende. Herav navnet DCM (Dialogical Communication Method).

Nyere forskning viser at spesifikke profesjonelle samtaleteknikker teknisk sett kan læres raskt, men det viser seg å være komplisert å oppnå holdningsbaserte og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som varer over tid. Omsetting av kommunikasjonsferdigheter i praksis krever bevisstgjøring av holdninger og verdier.

























DCM baserer seg primært på følgende fagreferanser

Profesjonelle barnesamtaler- Å ta barn på alvor.
Kari Trøften Gamst, 2011 Universitetsforlaget .

Prosjektrapport 2011-2012
Kompetanseutviklingsprogrammet Barnesamtalen i barnevernet En Dialogisk samtalemetode med barn
RVTS-Ø og Barne-og familieetaten, Oslo Kommune.

”Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernsarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse”
Langballe, Gamst & Jacobsen, 2010, NKVTS og RVTS-Ø.










 Knyttet til kompetansehevingsprosjektene i barnevernet er følgende masteroppgaver gjennomført, hvor autentiske barnesamtaler er datamateriale for forskningen:

Å samtale med barn i vanskelige livssituasjoner- en analyse av samtalepraksiser mellom saksbehandlere og barn i barneverntjenesten.
May Lindland, masteroppgave i sosialt arbeid, HIOA 2012.

Barnesamtalen i barnevernet. Hvordan har barnets informasjon innvirkning på videre saksbehandling/tiltak,
Astrid Wetrhus, masteroppgave i sosialt arbeid, HIO 2009.

Pålitelighet i barns utsagn, en innholdsanalyse av barnesamtalen i barnevernet.
Monica Berge og Linda Beate Svalsrød, masteroppgave i sosialt arbeid, HIO 2008.

Barnesamtalen i barnevernet. En studie av barns fortellinger om omsorgssvikt.
Ida Kristine Foss Debes og Marit Jacobsen, masteroppgave, ISP, UIO 2007.

Er det slik at barn ikke forteller?
En studie av barnesamtaler i den kommunale barneverntjenesten, Eva Lill Fossli Vassend,, Ui0 2012